| Noteringar |
- Johan was a chimney sweep by profession. He was a family man and enjoyed his large family of 14 children (3 dying as children). He passed away from the effects of smoke accumulation in his lungs, only two years after his youngest child, Frida, was born.
- REFN 51G2-XR Sealing of Johan S. SVENDSEN Rage to Josefine KNUDSEN and the sealing of some of the children to them was done twice: First in the Swiss temple 31 Mar 1958. Secondly in the Logan Temple 16 Nov 1961. Source: Norwegian Archives, peronal records Gudrun Rage and Frida Rage Lund, daughters.
- Johan arbeidet som feiermester, med kontor på Nytorvet i Stavanger. Den 19. oktober 1913, på sin 25 års bryllupsdag, mottok han et sølvfat fra fagforeningen. Han døde 26, oktober 1919, på grunn av sot i lungene.
- Litt erindring om vår far feiermester Johan S. Rage. Skrevet av vår eldste søster Gudrun Rage Dagsland.
- Både vår far og mor var født i Stavanger, Norge. Far var født 10. mars 1872 på Bergeland. Hans far var skredder. Han vokste op på Waisenhuset. Han var no. 8 av en barneflokk på 10, hvorav 3 døde som barn. I 14 års alderen, etter at han var ferdig med skolen, reiste han til Østlandet hvor han kom i feierlære i Arendal hos Biedemann. Da han kom hjem igjen gikk han på teknisk aftenskole og ble ansatt som feiermester, 20 år gml. Giftet sig 19. okt. 1893 20 ½ år gml.
- Mor var født 12. nov. 1871 i Nykirkebakken 8, hvor faren drev bødkerverksted. Etter 8 års folkeskole gikk hun også på teknisk aftenskole. (Hun gikk 1½ år ekstra på folkeskole, fordi hun ikke hadde lyst å slutte skolen. Hun ville så gjerne bli lærerinde, men faren mente at piker skulle ikke studere videre. Han var kveker.) Hun satt i kassen (kassererske) i forretningen hos O.Olsen & Co., Hatte & Mote forretning i Nygt. inntil hun giftet sig med far. Traff han hos feiermester Erichsen. Mor hadde en god sangstemme og spilte litt gitar. Etter at hun var gift tok hun undervisning i orgelspill. Da bodde vi i N. Dalgt. 22 som far hadde kjøpt. Huset er nå revet. Vår bror Erling er født der. Far var meget interresert i arbeiderbevegelsen i sin ungdom, og han fikk mor inn i bystyret på cocialistenes parti for en periode. Far var fremskrittsvenlig, oplysningsvenlig, tok kurser i bokholderi, leste meget, holdt duer og hunder, likte å stelle med jorden. Han kjøpte et stykke mark på Fremad, Hetlandsmarken, hos onklene, mors brødre, som hadde kjøpt gård der. Far bygget hus, hvor vi bodde om sommeren. Her stelte han med bærtrær og bier. Da bodde vi i Stiftelsesgt. 27 som far eiet. Audny Gunvor er født der. Derfra flyttet vi til Stokka på grunn av fars helse som ikke var god. Det var et lite gårdsbruk på 12-14 mål. Far hadde sprengt lungene en gang i en fabrikpipe. Far var meget interessert i at vi barn fikk god skoleutdannelse, så alle vi eldste barn fikk gå på middelskole + handelsskole. Far kom gjerne på besøk i skoletimene, som ikke var vanlig dengang. Hver søndag aften, da vi bodde i byen, tok far mig med i forelesningen. Der gikk alle byens lærere og hørte foredrag av forskjellig art. Om sommeren tok han oss eldste barn med på fjelltur. En deilig vårdag tok han mig til Jæren (i april) forat jeg skulle få se alle endene som samlet sig der, før de fløi videre til andre steder i landet. De kom fra syden. Og hvem husker ikke dampskibsturen til Dirdal med far og alle oss unger. Fridthjof var den minste da, og dragende på koen vår oppover dalen til Østebøstølen for å feriere. Og når folk inne i Dirdal snakket om bymanden som kom med en stor ungeflokk og en ko for å feriere på Østebøstølen, var det far de mente. Vi var 14 søsken ialt, men 3 døde som små (2 piker, 1 gutt), så vi ble 11 stk, som levde op. Det var et helt lite selskap når vi satt rundt middagsbordet. Tenk på den opvasken. Men mor hadde hushjelp fra tid til annen, også måtte vi hjelpe til etterhvert som vi vokste op. Men travle dage ble det likevel, for mor sydde klærne til oss barn. Far arbeidet for et sundt levesett, så vi fikk ikke drikke kaffe eller te. Da man begynte å bruke kneipbrød i Oslo etter en sundhetskampanje, bestilte far kneipbrød fra Oslo, en kasse om gangen, inntil det ble bakt i Stavanger. Ingen av mine yngre søsken har sett far røke. Han sluttet med det da vi bodde i byen. Han likte å være oppe med solen om morgenen. Så vi ser han levde etter visdomsordet uten å kjenne det. På grunn av sin stiling var han kjent med en masse folk i byen, og han var godt likt av alle. Far var ikke religiøs, men søkende likevel. De siste leveår tok han undervisning i den katolske lære, men ble aldri medlem av den kirken. Vi reiste meget på store kart som far hadde, så vi var over hele verden unntatt Afrika. Far likte geografi og historie, han var veldig alsidig. Må fortelle om en gang far og jeg kjørte hjem fra byen. Vi hadde jo hest på Stokka og pleide ta op naboer og ellers kjente som hadde lang vei hjem. Denne gang var en meget religiøs mann med. Han begynte å snakke om himmelen. Far svarte: Himmelen for mig er det hjemme hos min hustru og mine barn. Han var vår beste venn. Så da han døde, 47½ år gml., mistet vi både far og venn. Her er så mange ting å minnes, men det er lettere for mig å fortelle enn å skrive ned alt. Far var optimistisk, alltid i godt humør. Han ble "baptized" 17. mars 1951, "endowed" 19. sept. 1952, "sealed to parents" 25. april 1953 i Logan Tempel. Mor ble "baptized" 12. juli 1952. "Endowed" 19. sept. 1952 i Logan Tempel, og "sealed to far" i apr. 1958.
- Far var pratsom og selskapelig anlagt. Han og mor var stolte av hverandre. Mor snakket ikke så meget. Hun var religiøst anlagt, men stod ikke i noe kirkesamfund. Jeg skal iallfall skrive ned et par historier mens jeg husker det. Far hadde en hund som var veldig godt dressert. En gang han satt sammen med redaktøren av et venstre blad og redaktøren av et arbeiderblad, sa far at hunden hans forstod seg på politikk. Den ville aldri ta i mot et venstreblad. Ja, det ville de gjerne se på. Venstreredaktøren rakte frem sin avis, men hunden rørte seg ikke. Så rakte den andre frem sin avis (Iste mai), og med en gang snappet hunden av hånden hans og ga den til far. Det var rart, mente begge redaktørene. Det må være sverten i avisen den ikke likte, mente de. Men hunden forstod den minste bevegelse fra fars lepper om det var tillat å ta en ting. En anden historie. Far hadde kontor i nærheten av Nytorvet, og jeg hentet ham mange ganger med hesten om kvelden i 7 tiden. En gang var han gått fra kontoret da jeg kom, så det var bare å snu og kjøre tilbake.
- Da jeg kjørte ned Pedersbakken mot parken, satte hesten på sprang plutselig, så jeg hadde vanskelig for å styre den. Det var såvidt at vi ikke sneiet hjørnet på fruktforretningen nederst i bakken, da vi skulle svinge rundt ved parken. Og da hesten løp op bakken langs parken, hvem andre så jeg enn far gå der. Da hesten nådde ham, stanste den av sig selv. Den hadde nok hørt far kremte.
- Det var en stor sorg for mor å miste far. Det er kanskje bare jeg som vet hvor tungt det var, for mor viste aldri sin sorg så noen så det. Hun var veldig flink til å beherske sig. Frida var bare 2 år dengang.
- P.S. Gudrun var ca. 78 år da hun skrev dette ned. Hun døde på Stokka sykehjem 1977 den 29. juli, 83 år gml. Hun var den som passet på hele familien, selv den yngre generasjon overvåket hun til hun ble syk. Hun satt lammet og hjelpeløs i 1½ år på sykehjemmet. Hjemmet var helt nytt og der fikk hun den beste pleie som fantes i byen. A.G. AA. A. G. Aase (sign.) 1977.
|
1872 - 1919 (47 år)
