| Noteringar |
- Thomas var, som sin far, los. Han eide 1/3 av Feøy fra 1752 da han tok over 8 spann korn fra Olav Sæbø ved makeskifte. Som odelsgutt regnet han nok med å overta hele Feøy da faren døde. Men da ble det en lei arvestrid som endte i retten. Foreldrene sine 2/3 av gården var blitt solgt til en fremmed kjøper ved offentlig auksjon, og Thomas måtte ta det tilbake på odel. Det ble en urimelig dyr handel. Prisen på disse 2/3 ble 274 rdl 2 ort 16 s. Men nå eide han hele Feøy. På sommertinget 1767 lot Thomas frede hel Feøy med tilhørende holmer, Urter, Bjørkevær, Lamholmen, Sauøyne, lille og store Leilendinjen, Kogeholmane (?) og Føytongane. Høsten 1769 krevde han nyordning med hummerfiskerne på Kartalandet. (Karmøy), og krevde for seg selv et firkantet sjøstykke på 200 favner hver vei der ingen andre skulle få sette teiner eller komme i veien for ham. Thomas hadde nemilg ei fast grunnleie av kartabuen for fiskebuene de hadde stående på Feøy. Nå fikk ha en avtale med dem om at han skulle frafalle denne grunnleia og i stedet skulle ha nevnte sjøstykke alene for bl.a. hummerteinene sine. Høsten 1765 ble Thomas stevnet at Matias Snik for skyld på 5 rdl. Thomas sa at han sto ved løftet sitt om å betale de 5 rdl for å gi beite til 4 geitebukker i 4 år, eller 8 geitebukker i 2 år ute i Bjørkværøyene, slik de hadde blitt enige om tidligere. At Matias ikke benyttet seg av denne avtalen, kunne ikke han noe for. Saken ble utsatt. Bjørkevær hørte, som kjent, til Feøy. 5/8 1765 kom det klage til styresmaktene fra Thomas Galtung om invasjon av vånd (jordrotte). Lignende klage kom også fra Røvær samme år "angående den store skade og ruine som udi vores lovlige næring årlig års tilføyes. Når øen som stundom skjer, findes hjemsøkt av en rar sort af havet oppsvømmende firføddes udyr af størrelse som en rotte, og her i NOrge kaldes Vond, hvilke ei alene fortærer kornet på ageren, men også opskjærer og udhuler jorden til gårdens megen fortred og skade, hvorfor vi og til største delen må kjøbe vores hele årsføde af korn og andre varer". Panteboka fra 1800 forteller: Feøy, skyld 1 tønne torsk. Derav eier Thomas Johannessen Galtung etter skjøte datert og tinglyst 23/11 1752 1/3 t. innkjøpt av Ole Johnsen Sæbø for 26 rdl 16 s og auksjonsskjøte etter enke Anna Olsdatter Bugges rekvisisjon den 23/10 1764 2/3 den ene halvdelen, 1/2 tønne torsk, etter gavebrev dat. og tinglyst 23/10 1769. Ved skiftet etter Anna Toresdatter, Feøy begynt 25/5 1778 og sluttet 30/9 1781, er denne skyld (part) utlagt slik: Enkemannen Thomas Galtung og sønnen Tore Thomassen hver sin halvdel. Ved skiftet etter Thomas Galtung 12/5 - 25/11 1794 er 1/2 tønne torsk utlagt sønnedatteren Anna Torsdatter. Etter dette var Fønå delt i to bruk, bnr.1 med 12 spann og bnr.2 med 12 spann korn.
|
ca 1722 - 1795 (73 år)
